frøken kro

mor var enogtjue år en gang. her er hun femten, og konfirmant. og vakker.

av og til føles verden bare som en stor bygning, hvor de forskjellige etasjene rommer alle veier, tanker og valg du kan ta. i hver etasje finner en diverse rom, stappfulle av hendelser og minner, gode og dårlige. farger og gråtoner. av og til føler en at en har gått seg vill i bygningen, andre dager bærer en den på skuldrene. i dag føles det som en fin miks. 

enogtjue år og usikker. står ikke alene, og vel vitende om dét. men fremtiden ligger og hvisker, og i blant kommer ønskene om å kunne spole frem til en hverdag uten bekymringer. ikke at det fins. eller..?

mor var enogtjue år en gang. fant hun frem, kan vel alle gjøre det? ble hun verdensmester i å være forbilde, kan vel en jente med ønsker og tanker til himmelen og ned også bli det? livet går videre i vanlig motion, og en får vente i spenning. av og til (alltid) er det bare fint å kunne ha en mor som vet, og som fikk det til. 


 

let me,
let me,
let me get what I want

hjemme. påske. formløs rød genser. brunost på hjemmelagde knekkebrød. vind i håret. fine, fine venner som aldri slutter å være til stede.  


ferien blir fin, den. 






 

kom på at bloggen min fortsatt eksisterer. dette kan kanskje bli et sted hvor livet som drømmende student i bergen kan bli dokumentert. 

bergen er forresten solfylt disse dager, og det får meg til å ville ligge på et teppe i parken med en god bok. i går feiret anders og jeg solbergen med kaffe på café, etterfulgt av oreo-milkshake. 

åh, våren.